Solbrillenes historie

Solbrillenes historiekan spores tilbake til oldtiden. De originale forgjengerne til moderne briller var laget av edel- og halvedelstener, bark, stoffer og andre materialer som i dag knapt erstatter de vanlige linsene. Den første øyevernanordningen ble funnet i Tutankhamons grav. Den er laget av to veldig tynne smaragdsnitt sammen med bronseplater. Det antas at brillene ikke bare kunne brukes av faraoene i det gamle Egypt, men også av andre privilegerte medlemmer av samfunnet, ettersom lignende oppfinnelser har blitt funnet i andre graver.

I det gamle Roma ble smaragder brukt som linser. Den romerske keiseren Nero brukte den polerte steinen som en Lognette for å se gladiatorer slåss. Det er vanskelig å svare definitivt på hva han gjorde. For eksempel forbinder noen historikere det med de magiske egenskapene til jadeitt, som ble gitt til steinen i antikken. I følge tankegangen på den tiden gjorde smaragder grusomheten han så mulig. De fleste skeptikere har imidlertid fortsatt en tendens til å tro på den mer praktiske versjonen: Nero bruker denne lornetten for å gjøre det lettere å se hva som skjer på arenaen på en solskinnsdag.

"Solbriller" ble også brukt i det gamle Kina. Dommerne bar dem, selv om de ikke gikk i gater og smug på en klar dag, men skjulte øynene under rettssakene, og gjorde det vanskelig for de rundt dem å forstå følelsene deres.

Det var også et skue av stoff, bark, tre og senere metall. De er en bandasje som dekker øyet helt, men har en horisontal spalte i midten. Brillene begrenser synsfeltet kraftig, men i sterkt sollys kan de fungere i et rolig miljø omgitt av hvitt lys som er skyet av snø.